hits

Blogg

Debutantprisen til Maria Navarro Skaranger

Maria Navarro Skaranger med Debutantegget. (Foto: Tom Egeland)

Debutantegget ble denne helgen for frste gang tildelt vinneren av Debutantprisen: Maria Navarro Skaranger (21) for Alle utlendinger har lukka gardiner. 41 debutanter deltok p rets Debutantfestival, som ble arrangert for annen gang.

KUNSTEN MEKKE MANUS:Fullt hus under Debutantfestivalens seminar om manusbygging med Jan Sverre Syvertsen og Merete Morken Andersen, som etterfulgte mtet med en rekke redaktrer. (Foto: Debutantfestivalens Facebook-side)

- Oslo trenger Debutantfestivalen! fastslr festivalgeneral Tiger Gart, selv forfatter, medlem i Forfatterforeningen og forlagssjef i Tigerforlaget. - Mlet er fronte norske debutanter p en slik mte at ogs de fr oppmerksomhet rundt utgivelsene sine.

Mange debutanter opplever at boken deres forbigs i total stillhet. Ingen omtaler, ingen anmeldelser, ingen forfatterintervjuer. Debutantprisvinneren opplevde det motsatte. Hennes debutroman Alle utlendinger har lukka gardinerble til og med omtalt med en egen reportasje i NRK Dagsrevyen.

- debutere var ikke helt snn som jeg hadde trodd, sier prisvinner Maria Navarro Skaranger. - Det er s mye som skjer, jeg fler meg i en slags limbo. En venter p at alt skal stoppe, jeg har ikke tatt det helt inn over meg. Men det fles bra!

- Regner du deg selv som en fullverdig forfatter n?

- Nei. Jeg fler meg veldig som en debutant. Det er merkelappen. Men kanskje jeg skal ta tilbake tittelen forfatter?

Her er juryens begrunnelse:

I Alle utlendinger har lukka gardiner har Maria Navarro Skaranger begtt en roman som umiddelbart skilte seg ut som et originalt stykke skrivekunst. Gjennom romanens sterke tematisering av identitet, som skrives fram i en levende og presis multietnolektisk sprkstil, viser Skaranger oss et spesifikt og krystallklart bilde som utvider og forsterker vr forstelse av hva det norske samfunnet er. Alle utlendinger har lukka gardinerbekrefter og ytterligere befester hvilken avgjrende rolle litteraturen spiller i et samfunn, og hvor eksistensielt viktig den er for oss alle.

Tiger Gart lover hente frem ferske talenter p en ny Debutantfestival i 2016.

- Det fineste med rets festival er at den s definitivt har bevist at den er levedyktig, og at bde rutinerte og nye beskende har gitt uttrykk for at arrangmentene har fenget dem og at de vil komme tilbake, sier han. - I r fordoblet vi antall deltakere fra tjue til enogfrti, og antall programposter kte i samme skala. N har vi ftt mange tips om nye arrangementer som er nsket, s neste r blir det bde ny og enda strre festival!

Debutantegget er stpt i betong av Mona Lisette Stenquist.

Anmeldelse: Annika Bengtzons siste sak

I dag har jeg anmeldt Lisa Marklunds "Jernblod" for VG.


Dette er siste bok i serien om journalisten Annika Bengtzon i Kvllspressen.

Selv om jeg har noen innvendinger og lander p en 4-er, er det en underholdende og spennende bok - ikke minst for alle dere som har fulgt Annika Bengtzon gjennom de elleve bkene.

S er det slutt. Etter elleve bker - og enda flere drap - har Kvllspressens tabloidjournalist Annika Bengtzon lst sin siste sak. I Jernblod vender Liza Marklund tilbake til historiene om den drepte stripperen Josefin (Studio sex, 1999) og uteliggeren i Fasadefall (2013). Etterforskningen og en pgende rettssak kaster nytt lys over de gamle kriminalgtene -og utlser nye. Her mter vi seriemordere og uskyldig mistenkte side om side.

Les resten av anmeldelsen p VG Nett:

http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-liza-marklund-jernblod/a/23518063/

Et lite PS: Terning 4 oppleves ofte som en skuffelse. Forlagene kan ikke bruke den i markedsfringen - der duger bare 5-ere og 6-ere - og for forfatteren er 4-eren uinteressant. Men hvis vi overfrer terningkastet til karakterene i skolen, ser vi at 4 slett ikke er s aller verst. Man er bittelitt bedre enn gjennomsnittet. "Bare 4" betyr alts ikke at det er en drlig bok - den er bare midt p treet.

Norges mest leste runder 80

Frid Ingulstad. (Foto fra hennes hjemmeside www.ingulstad.no)

I dag fyller hun 80 r. Det har hun nesten ikke tid til - for denne uken kommer hun med en bok om Betzy Kjelsberg. Frid Ingulstad - en av Norges mest leste forfattere - har skrevet over to hundre bker. Om fjorten dager utkommer enda en, Redningsmannen, som er bok nummer 77 i den populre serien Snnavind. - Jeg er svrt glad for at s mange liker bkene mine, sier Ingulstad om den eventyrlige suksessen.

- Hvorfor ble du forfatter?

- Jeg ble forfatter fordi jeg elsket skrive og dikte. Mtet med andre deler av verden da jeg var telegrafist i utenriksfart, ga ettertanke og inspirasjon. Jeg skrev lange brev hjem, de ble opplest i en forening og flere oppmuntret meg til begynne skrive.

Frid Ingulstad har vrt radiotelegrafist og flyvertinne. Sin frste roman utga hun da hun var 29 r gammel - men frst 25 r senere ble hun forfatter p heltid.

- Det er aldri for sent, sier hun. - Selv ble jeg ikke forfatter p heltid fr jeg nrmet meg femtifem.

- Hvorfor er litteratur viktig?

- Litteratur er viktig for gi leserne bde kunnskap og underholdning. Litteraturen gir oss innblikk i historien og lrer oss hvordan menneskene fr oss har levd og tenkt. For forst den tid vi lever i, br vi kjenne historien. Alt gr i blger. Mye gjentar seg. Bkene kan hjelpe oss til forst. Litteraturen har bidratt til at menneskers ider er blitt spredt ut til folket og bidratt til at vi har ftt en utvikling mot en bedre verden. Bkene gir oss mulighet til leve oss inn i andre menneskers liv, tanker og flelser, og inspirasjon til bruke vr egen fantasi.

P sin egen hjemmeside - www.ingulstad.no - skriver hun:

"For forst den tid vi selv lever i, er det viktig kjenne vr historie. Derfor liker jeg fordype meg i den og samtidig bringe videre til mine lesere det jeg har lrt. Jeg synes det er interessant sette meg inn i hvordan menneskene levde i vikingtiden, i middelalderen eller p 1700-tallet ? hvordan de bodde, hva de spiste, hvordan husene s ut, hva de var redd for og hva de var opptatt av. Frst og fremst er det spennende prve og forst hvordan de tenkte. Etter mange rs granskning er jeg overbevist om at Sigrid Undset har rett nr hun sier: Menneskenes hjerter forandres aldeles intet. Jeg tror at vre egenskaper og adferdsmnstre er uforanderlige, det indre mennesket, med dets gleder og sorger, kjrlighet og hat, er det samme. Jeg blir varm av glede nr en ung jente ringer og sier at hun fikk lyst til lese Snorre etter ha lest mine romaner, eller nr en eldre kvinne forteller at hun fikk lyst til friske opp sine historiekunnskaper. Da fler jeg at jeg har utrettet noe!"

Og " utrette noe" har hun virkelig gjort.Handlingen i Snnavind-serien er lagt til rene 1906?1914 og skildrer miljet blant arbeidere rundt Akerselva i Oslo. Gjennom bkene - og ogs sine vandringer med publikum langs elva - har Ingulstad bidratt til folkeopplysning og interesse for arbeidernes - og ikke minst kvinnenes - kr tidlig p 1900-tallet.

I tillegg til de populre seriebkene har Frid Ingulstad skrevet historiske romaner, barnebker, faction-bker for barn og dokumentarromaner. Hennes mest kjente bok er trolig Munken (1991), som vant en konkurranse utlyst av Gyldendal forlag. Av serier er hun - i tillegg til Snnavind (som har vrt utgitt siden 2005 og som fortsatt utkommer) - kjent forKongsdtrene (1998-2000), Ildkorset (2001-2002) og Ingebjrg Olavsdatter(fra 2003).SelvbiografienMin historieutkom i 2007.Samlet har alle disse bkene gtt i mange millioner i opplag.

Denne uken kommer hun sannelig med enda en bok - beretningen om foregangskvinnen Betzy Kjelsberg.

- Du har en imponerende bibliografi - hvordan rekker du skrive alle disse bkene?

- Jeg skriver hver dag og begynner rett etter frokost kl. 8. De siste 15 rene har jeg ogs skrevet lrdager, sndager og i feriene. Vanligvis skriver jeg frem til jeg skal lage middag ved fem-tiden.

P hjemmesiden sin skriver hun: "Gjennom rene har jeg ogs funnet stor glede i skrive eventyr for barn. Jeg har elsket eventyr fra jeg selv var liten, og i dag dikter jeg eventyr for barnebarna. Nr de sitter stille og lytter, da vet jeg at jeg har lykkes med noe! Jeg vil rette en stor takk til alle mine trofaste lesere! Uten dere hadde mitt arbeid hatt liten hensikt."

(Foto: Cappelen Damm)

- Det litterre Rd i Forfatterforeningen har tre ganger avsltt sknadene dine om medlemskap i DnF - hva er ditt syn p foreningens opptakskriterier? Og hvordan opplevde du avvisningene?

- Jeg har lagt Forfatterforeningens avslag bak meg. De sved da jeg fikk avslagene, og jeg forsto ikke begrunnelsen. Jeg hadde etter hvert ftt en meget stor leserkrets, og en forfatters ml m vre bli lest. Jeg oppfattet avgjrelsene som kvinnediskriminering. "Dameromaner" hadde man en nedlatende holdning til. Krim for menn, derimot, var stuerent. Det verste ved ha blitt avsltt, er at mange lesere hisser seg opp og tar det personlig.

- Hvordan vurderer du selv forskjellen p serieromaner og annen skjnnlitteratur?

- Jeg ser ingen forskjell p serieromaner og annen skjnnlitteratur. Hvis bkene gir leserne noe, ikke minst leselyst, m dette vre det viktigste.

- Hva liker du selv lese?

- Selv liker jeg best lese historie. Det gr mange timer til research nr man skriver fra en annen tid. Denne delen av arbeidet liker jeg ogs veldig godt.

- Hvordan skal fdselsdagen din markeres?

- Forlaget har invitert til et lite, lukket selskap i Hnse-Lovisas hus fredag formiddag. Kulturministeren har bedt om f komme. Det satte jeg stor pris p.

- Unge forfatterspirer trster etter rd fra de mer erfarne - hva er ditt rd til en nybegynner i faget?

- Til unge forfattere vil jeg si: Gi aldri opp. Fler du trang til skrive, s skriv! Fr du et manus i retur, send det til et annet forlag. Jeg har opplevd f blankt nei fra n, og et veldig positivt svar fra en annen. "Alles Anfang ist Schwer" - all begynnelse er vanskelig. Begynn skrive, selv om du synes at det ikke er godt nok. Du kan forbedre det siden, det viktigste er komme i gang.

Selv kom hun i gang med skrivingen for over femti r og to hundre bker siden. Denne uken utkommer som sagt Betzy.14. september kommer bok 77 iSnnavind, og 23. november venter leserne utlmodig p bok 78. Men i dag tillater hun seg en aldri s liten pause i skrivingen. Tross alt er det ikke hver dag man runder de 80.

(Intervjuet sto frste gang p trykk p Den norske Forfatterforenings nettsted:http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/norges-mest-leste-runder-80#.VeleNfbtlBc)

Derfor skriver jeg for unge

Tirsdag 1. september utkommer min 15. roman. En ungdomsbok. Her skal jeg forske besvare et sprsml jeg har ftt overraskende ofte: Hvorfor skriver jeg egentlig for unge lesere?

Det kan jo vre fristende svare: Hvorfor ikke?


Frst noen ord om boken:Mumiens mysteriumer en thriller med 14 r gamle Robert i hovedrollen. Robert, som er snnen til en arkeolog, fr vre med moren p jobb. I Katakombens hemmelighet(2013)utforsket de en katakombe i Roma, i Skatten fra Miklagard(2014)kom de over en vikinggrav i Vestfold, og iMumiens mysteriumer de - som tittelen mer enn antyder - i Egypt.Det sies at en rtusengammel forbannelse hviler over gravkammeret de pner i Kongenes dal. Men forbannelser er vel bare dikt og eventyr? Sammen med den litt eldre egyptiske jenta Yasmin forsker Robert komme til bunns i mysteriet - og forhindre en katastrofe som vil ta livet av millioner av mennesker.

S - hvorfor skriver jeg for unge?

La meg frst sl fast at det ikke handler om penger. Ungdomsbker selger i langt lavere opplag enn voksenbker. De fr nesten ingen omtale i mediene, og du er heldig hvis du i det hele tatt blir anmeldt.

Likevel er det mange gode grunner til at jeg liker skrive ungdomsbker.

Da jeg selv var gutt, elsket jeg lese spennende bker. Da jeg var ganske liten, leste moren min hyt for meg p sengekanten. Senere utstyrte jeg meg med lommelykt og leste for meg selv nr foreldrene mine trodde jeg sov. Jeg husker jeg tenkte: , om jeg bare kunne skrive en bok som ville glede en annen gutt eller jente slik denne boken gleder meg! Kanskje var det slik forfatterdrmmen vknet i meg?

Tilbake til sprsmlet - hvorfor skriver jeg for unge?

De egoistiske grunnene frst:

Man Typing by wesd440

1) skrive ungdomsbker - gjr arbeidsdagen min mer variert. Vanligvis skriver jeg tykke, krevende bker for voksne. Ofte tar de for seg temaer som teologi og historie. Da er det godt kunne veksle mellom ulike typer manuskripter. Jeg sier ikke at det er s lett skrive for unge, men det er annerledes.

2) skrive ungdomsbker - sikrer meg kanskje fremtidige lesere.For: Jeg vil jo gjerne ha lesere til voksenbkene mine i rene som kommer. En ungdom som liker Robert-bkene, vil kanskje prve seg p en av voksenbkene mine om fem-ti r? Det er i hvert fall lov hpe.

S de mer idealistiske grunnene:

reading man with glasses by nlyl

3) skrive ungdomsbker - kan pne unges yne for litteratur. Ikke et vondt ord om dataspill, internett, mobilsurfing, tv-serier, Spotify eller idrett. Men ogs bker kan og br vre en del av hverdagen. Litteratur stimulerer fantasien. Nr du leser en bok, former du - sammen med forfatteren - en ny "virkelighet". Ikke bare lever du deg inn i handlingen, men du skaper dine egne bilder. Du blir kjent med mennesker som ikke finnes - men som likevel finnes i hodet ditt. I bker mter du tanker og ideer som kanskje gjr deg litt klokere - som hjelper deg til tenke p en helt annet mte. Bker skal ikke fortrenge andre gjreml, men hrer hjemme sammen med dem - kanskje p sengekanten etter en lang, hektisk dag.

Hardy-guttene jager biltyvene av Franklin W. Dixon (Innbundet)

4) skrive ungdomsbker - kan vise de unge at bker kan vre spennende. Mange synes det er kjedelig og skikkelig dlt lese. Hvorfor det? Kanskje de er blitt ptvunget helt feil bker? Selv elsket jeg Hardyguttene, Frken Detektiv, Jules Verne og Bobseybarna. Slik bker lrte meg at det slett ikke er kjedelig lese, og da jeg ble litt eldre, begynte jeg ogs lese mer krevende litteratur. Jeg tror ikke Kafka og Joyce er stedet begynne for en 13-ring. Mine ungdomsbker er actioneventyr. Det finnes mange flotte ungdomsbker som handler om dypere, viktigere og mer eksistensielle temaer. Og det er fint. Men jeg tror det er viktig at det ogs finnes et tilbud til de leserne som vil ha fart og spenning, mystikk og skumle skurker. Som i voksenlitteraturen m alle type bker leve side om side. Mitt talent er skrive spennende, s da gjr jeg det. Andre er flinke til skrive helt andre type bker, som ogs vil finne sine lesere. Det viktige er at alle skal finne "sin type bok".

Denne sommeren har jeg avsluttet ikke bare Mumiens mysterium, men ogs en helt annen type ungdomsbok. Den skal jeg komme tilbake til her p bloggen nrmere 1. oktober. N er jeg i gang med skrive en ny voksenbok om arkeologen Bjrn Belt. Hvis alt gr som det skal, utkommer den i lpet av neste r.

---

EDIT: I dag ble det kjent at "Mumiens mysterium" er nominert til ARKs barnebokpris: http://www.dagbladet.no/2015/08/31/kultur/bok/litteratur/arks_barnebokpris/tom_egeland/40881378/

I Leikvolls litterre hule

Christian Kjelstrup i Fiolinanes bokhandel. Foto: David Aasen

Han bare mtte! Derfor pnet Christian Kjelstrup en bokhandel som holdt pent i tre hele dager til ende (og netter med) - og som bare solgte bkene til Jan Roar Leikvoll.

For et r siden var det portugisiske Fernando Pessoa som fikk ren. Uroens bokhandel ble et fenomen i Oslo. Avisene strmmet til, tv-stasjonene likes, og han fylte opp Bislett med Pessoa-lesere og ble til slutt belnnet med Gullboken "for beste markedsfringstiltak".


Jan Roar Leikvoll. (Foto: Mimsy Mller / Samlaget)

Sist helg var det Jan Roar Leikvolls tur. Den begavede forfatteren (1974-2014) dde s altfor ung i fjor, og Kjelstrup ble fullstendig bergtatt da han leste bkene hans:

  • 2008: Eit vintereventyr, roman. Samlaget.
  • 2010: Fiolinane, roman. Samlaget.
  • 2012: Bovara, roman. Samlaget.
  • 2013: Songfuglen, roman. Samlaget.
  • 2015: Forkynnaren, roman (redigert av David Aasen p grunnlag av forfatterens uferdige utkast). Samlaget.

Kjelstrup inns at han ikke hadde noe valg. Han mtte pne Fiolinanes bokhandel.

Christian Kjelstrup utenfor Fiolinanes bokhandel med ungeOlav Leikvoll, Jan Roar Leikvolls nev. Foto: Anette Leikvoll

- Hvordan gikk helgen i Bergen, Christian?

- Strlende! Jeg savner det allerede: Lokalet mitt, gata (Skostredet), menneskene, Leikvoll-familien som tok imot meg p en veldig fin mte. Jeg er veldig glad i vre redaktr, men det er morsomt vre bokhandler av og til ogs, og enda mer sosialt.

- Hvor mange bker solgte du? Hvilke titler var mest populre?

- Jeg hadde med meg 500 bker, 100 av hver av de fem romanene Leikvoll har skrevet. Alle var like populre. I alt solgte jeg 480 eks. p tre dager, den siste til en svensk dame p nattoget hjem til Oslo. Den andre av de tre salgsdagene gikk ikke salget s bra; Bergen opplevde noe s sjelden som tropevarmen og det var f mennesker i Skostredet. S jeg ringte den nrmeste naboen min i gata, Sparebanken, og spurte om de ville kjpe et "klassesett". Det ville de. Jeg regner med bli kvitt de siste tjue ogs; har ftt flere henvendelser p Facebook. Men, det viktigste for meg er ikke ndvendigvis selge et hyest mulig antall bker, selv om det ogs er hyggelig s klart. Det viktigste er n de riktige leserne, skape interesse og kanskje diskusjon, for Leikvoll spesielt og litteratur generelt.

- Kan du trekke frem noen hydepunkter?

- Jeg hadde dgnpent, sov i bokhandelen. Den frste dagen solgte jeg den siste boken kl. 3.15, alts om natten. Kundene etter midnatt var frst og fremst tjueringer p vei hjem fra byen. De kikket inn i lokalet og trodde det var et utested. Da de hrte at jeg ikke serverte alkohol, gikk mange videre, men noen ble. Fire srdeles kule fyrer, i hettegenser og med skateboard, ble sittende kanskje en halvtime og lese Leikvoll i stillhet. Litt fiolinmusikk i bakgrunnen, levende lys. Et vakkert yeblikk ;-) Det var ogs flott da elever fra Katten tok seg fri fra skolen for lese hyt fra Leikvolls bker, jeg hadde et hyttaleranlegg ut mot gaten. Og s m det vre lov si at Leikvoll-kvelden jeg arrangerte p Litteraturhuset i forbindelse med bokhandelen var et sammenhengende hydepunkt. Helge Jordal leste hyt fra bkene ? en re bare at han var der ? og Josefin Winther som avsluttet det hele med en egenkomponert sang ga alt og rrte alle. Tomas Espedal var der og satte Leikvoll inn i norsk samtidslitteraturhistorisk kontekst, og Erlend O. Ndtvedt leste et dikt han hadde skrevet til Leikvoll for anledningen. Det var en spesiell stemning i salen fordi denne kvelden var viet som gikk bort s altfor tidlig, men jeg vil si det var en spesielt fin stemning.

- Erfaringene fra Uroens bokhandel vs Fiolinanens bokhandel?

- Positive! Den strste forskjellen er vel at denne gangen hadde jeg bare anledning til vre borte tre dager fra familien, forrige gang holdt jeg p en uke. Men det virker jo som jeg har truffet noe med dette konseptet, og det gir mersmak. Samtidig er alts fritiden begrenset, og jeg nsker vre kresen. Det er nok ikke utenkelig at jeg popper opp igjen, men da m det vre fordi litteraturen jeg promoterer, er noe jeg virkelig brenner for. Nr det gjelder Leikvoll, flte jeg nesten at jeg ikke hadde et valg. Bkene hans gjorde s sterkt inntrykk p meg ? brente seg fast i kropp og sjel ? at jeg rett og slett MTTE pne en pop up-bokhandel, slik at flere kunne oppdage dem.

- Hvordan vil du sammenfatte Leikvolls forfatterskap?

- Dette kunne jeg sagt svrt mye om, men helt kort: Det er et helt vanvittig eksistensielt trykk i bkene, som gjr at du bare m lese videre. Nesten som i en god krim, og med flere spenningselementer, samtidig som dette har veldig lite med krim gjre. Samtidig skriver Leikvoll svrt poetisk, og det er bare sl fast: nynorsk er vakrere enn bokml. Hovedpersonene hans er skrudde, til dels frasttende, men jeg har ingen problemer med relatere meg til dem. Han minner om andre, men likner ingen og er unik i norsk samtidslitteratur. Jeg skulle svrt gjerne ha mtt ham, men er veldig glad for at jeg fant frem til bkene hans.

- Noe mer du vil trekke frem?

- Tror det viktigste jeg har si akkurat n kan oppsummeres med disse to ordene: LES LEIKVOLL.

Leikvolls forfatterside hos Samlaget:http://samlaget.no/Forfattarar/L/Jan-Roar-Leikvoll.aspx

(Denne saken er ogs publisert p nettstedet til Den norske Forfatterforening:http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/i-leikvolls-litteraere-hule#.VeBcn_btlBc)

Dansen p Stieg Larssons grav

I disse dager lanseres den fjerde romanen i Stieg Larssons Millenium-trilogi. Problemet er bare at Stieg Larsson er dd. Han dde i 2004 - og har ikke skrevet et ord i boken. Det er det en helt annen fortfatter som har gjort: David Lagercrantz

Det som ikke dreper oss

"Lisbeth Salander er tilbake", str det p omslaget. Men er hun egentlig det?

"En blek kopi" skriver VGs bokanmelder Sindre Hovednakk og gir terningkast 3:http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/en-blek-kopi/a/23513400/

Vi er mange som synes boken er en uverdig dans p Stieg Larssons grav. "Litterr likskjending," sier forfatter Anne Holt. Larssons enke Eva Gabrielsson er rasende p sin avdde manns vegne. Larssons venner kaller det gravplynding. Allerede i 2013 kalte jeg bokprosjektet en dans p Stieg Larssons grav.

Hvorfor er vi s sinte?

La oss frst lytte til dem som forsvarer den nye boken. Forlaget og Larssons far og bror mener at en fjerde bok om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist vil hedre Larssons minne og holde liv i de populre figurene - til glede for leserne. Det er jo ikke nytt at litterre helter fr nytt liv - tenk bare p James Bond, Sherlock Holmes og Hardy-guttene.

Er'e s farlig a'? spr noen.

Her er mitt syn:

Stieg Larsson.

Stieg Larsson var allerede dd da han tok verden med storm. Over 75 000 000 mennesker har gledet seg over Millenium-trilogien: Menn som hater kvinner (2006), Jenta som lekte med ilden (2007) og Luftslottet som sprengtes (2007). Ikke minst ble den tffe og srbare Lisbeth Salander - et datageni og en outsider - et ikon for mange. Sammen med forfattere som Henning Mankell og vr egen Jo Nesb brytet Stieg Larsson vei for det som internasjonalt kalles nordic noir.

I 2004 - to r fr utgivelsen av Menn som hater kvinner - dde Stieg Larsson brtt og uventet, bare 50 r gammel.

For noen r siden ba forlaget Nordstedts - med tillatelse fra Stieg Larssons far og bror (som forvalter rettighetene etter Larsson) - forfatteren David Lagercrantz om skrive den fjerde romanen om Salander og Blomkvist.

David Lagercrantz

David Lagercrantz. Foto: Caroline Andersson

Juridisk har Nordstedts, Larssons etterkommere og Lagercrantz sitt p det trre. Moralsk og litterrt har de det ikke. Et litterrt univers tilhrer forfatteren.

Harry Hole tilhrer Jo Nesb. Cato Isaksen tilhrer Unni Lindell. Konrad Sejer tilhrer Karin Fossum. William Wisting tilhrer Jrn Lier Horst. Kolbjrn K2 Kristiansen tilhrer Hans Olav Lahlum. Varg Veum tilhrer Gunnar Staalesen. Anton Brekke tilhrer Jan-Erik Fjell. Wilhelm Thygesen tilhrer Jon Michelet. Slik kan jeg fortsette og fortsette. Som forfattere gir vi vre litterre figurer kjtt og blod.

Selv har jeg brukt mange r og bker p skape og forme min romanhelt, den albino arkeologen Bjrn Belt. Han er min. Hvis jeg faller dd om p gaten i morgen, kan ikke Aschehoug og mine etterkommere be en hvilken som helst annen forfatter om skrive nye bker om Bjrn og hans arkeologiske gter.Og hvis Jo Nesb ramler ned fra en av fjellveggene han elsker bestige, kan ikke forlaget vrt ringe en annen forfatter og sprre: Du, kunne du tenke deg skrive en ny thriller om Harry Hole?

Det sier seg selv, gjr det ikke?

Men det er akkurat dette Norstedts forlag har gjort -med en juridisk holdbar og moralsk tvilsom tillatelse fra Stieg Larssons far og bror.

Foran seg skyver de andre eksempler fra den kommersielle litteraturhistorien. James Bond. Jason Bourne. Sherlock Holmes. Hardy-guttene. Til dette argumentet har jeg flere innvendinger:

James Bond - fritt vilt? Forfatteren, Ian Flemming, valgte selv lisensiere bort rettighetene til 007. Her ser vi Pierce Brosnan i rollen.

1) Et ran kan ikke forsvares med at banken tross alt er blitt ranet fr. At en forfatter har ftt lov av rettighetshaverne til jobbe videre med en avdd forfatters figurer, gjr det ikke moralsk riktig. I 1936 utga Margaret Mitchell klassikeren Tatt av vinden, som ble belnnet med Pulitzer-prisen ret etter. Hun nektet skrive en oppflger. Det ga hennes etterkommere, alts rettighetshaverne, blaffen i. I 1991 ga de forfatteren Alexandra Ripley retten til skrive oppflgeren - i store anfrselstegn -Scarlett. Romanen var et makkverk. Anmelderne slaktet den. Hva Margaret Mitchell mtte mene i sitt litterre himmelrike, kan vi bare tenke oss. Noen forfattere har valgt la andre fortsette deres litterre arv. Det er greit. I andre tilfeller har deres etterlatte tatt dette valget for dem. Det er ikke like greit.

2) Ian Fleming valgte selv lisensiere bort James Bond-figuren. Han skapte figuren "James 007 Bond" og solgte konseptet. Han valgte det selv. Han fikk penger for det. Stieg Larsson ble aldri spurt. Tvert imot tror hans enke og venner at han ville ha motsatt seg la en annen forfatter dikte videre p hans litterre univers. I noen tilfeller -srlig i det superkommersielle sjangermarkedet -har en forfatter gitt sitt forlag og sine etterkommere lov til viderefre en serie han har skapt. I slike tilfeller er det selvsagt helt i orden. Da har forfatteren -eieren av det litterre universet -gitt sitt godkjentstempel. Personlig synes jeg det er absurd, men det fr s vre. Poenget er at det m skje i samrd med forfatteren mens han eller hun enn lever.

Hardy-guttene jager biltyvene av Franklin W. Dixon (Innbundet)

3) Hardy-guttene og tilsvarende serier ble skrevet av "forfatter-fabrikker" der en hovedredaktr satte ut oppdrag til ledige forfattere. Alle signerte med pseudonymet Franklin W. Dixon. Dette er ingen parallell til Stieg Larsson-saken.

4) Arthur Conan Doyle - som skapte Sherlock Holmes - ble fdt i 1859. Det er klart at opphavsmannens intellektuelle rettigheter svekkes med rene. Vergil har ikke samme rettigheter som Andr Bjerke (som dde i 1985). I ndsverksloven heter det at en kunstners opphavsrett opphrer 70 r etter at han eller hun dde.

Siden Stieg Larsson og hans samboer gjennom 30 r, Eva Larsson, "bare" var samboere, sto hun ribbet tilbake da Larsson dde. Arv og rettigheter gikk til hans far og bror. Slik er svensk juss. Umoralsk og urettferdig, ja, men slik er jussen.

Men juss og moral er ikke alltid synonymer.

For meg handler dette om en forfatters moralske og intellektuelle rett til eie sitt litterre univers. Vi vet ikke hva Stieg Larsson tenkte om Salanders fremtid. N har David Lagercrantz gitt henne en ny fremtid. Men med hvilken rett? Ikke med Stieg Larssons godkjennelse. Sannsynligvis hadde Larsson helt andre planer for henne.

Dette handler selvsagt om penger. Forlagene vil pst at det handler om noe annet. Om respekt for Stieg Larssons minne. Bla bla. Om glede leserne med nye eventyr i Stieg Larssons nd. Ja, ja. Du fr tro det om du vil. Selv tror jeg det handler om melke merkevaren "Stieg Larsson" for hva den er verd. Jeg kan formelig hre plingene fra kassaapparatene. For sukre pillen, doneres deler av overskuddet til den ideelle stiftelsen og magasinet Expo, som Stieg Larsson var med stifte. Det er selvsagt sympatisk. Men jeg skal love deg at bok-millionene vil strmme inn ogs i andres lommer enn Expos. Ikke la deg lure!



Ville det blitt en ny Pippi Langstrmpe-bok hvis jeg i morgen skrev en ny roman om Pippi? Selvsagt ikke. Det ville heller ikke blitt en ny Harry Hole-roman hvis en eller annen forfatter skulle finne p ta over etter Jo Nesb og dikte videre p hans litterre univers.

Siden Gyldendal allerede har sikret seg rettighetene til den nye romanen, pnsker de kanskje p lignende muligheter selv? Hva med be en forfatter viderefre Knut Hamsuns forfatterskap? Ja, hvorfor ikke kombinere Panmed Fifty Shades of Grey? For ikke snakke om Agnar Mykles verker - kunne Gyldendal kanskje be noen om skrive nye bker om Ask Burlefots erotiske eskapader?

Ikke det, nei?

Siden krim tilhrer et kommersielt kretslp, er det visst ikke s farlig. Da slr penbart ikke de etiske ryggmargsrefleksene inn. Nei, siden det bare er krim, er det greit. Samme hva Stieg Larsson mtte mene.

Nr jeg dr, s gr Bjrn Belt i graven med meg. Han kan leve videre mellom permene p bkene som allerede er utgitt. Slik Lisbeth Salander fortjente g i graven med sin skaper: Stieg Larsson.

Jeg kan p sett og vis forst at Stieg Larssons lesere gleder seg over et nytt mte med Lisbeth Salander & Co. Men husk: Det er ikke Stieg Larssons Salander vi mter, men en som lner hennes navn og karaktertrekk.

Hvis du selv var forfatter, og brukte r p forme dine hovedpersoner i ditt bilde, kan du kanskje forst hvorfor vi forfattere blir s oppbrakte over misbruket av Stieg Larsson.

Her kan du lese noen andre vurderinger:

David Lagercrantz (den nye Milennium-forfatteren):
http://www.nrk.no/kultur/bok/_-jeg-har-vaert-besatt-av-lisbeth-salander-1.12518593

Ingvar Ambjrnsen:
http://www.forlagsliv.no/ingvarambjornsen/2015/08/14/eventyret-om-bolgen-av-gull-2/

Yngve Kvistad (VG-kommentator):
http://www.vg.no/nyheter/meninger/litteratur/gravroeverhistorier/a/23513098/

Stieg Larssons venner:
http://www.aftenposten.no/kultur/Stieg-Larssons-venner---Dette-er-gravplyndring-8120992.html
http://www.dn.se/kultur-noje/kulturdebatt/hanet-mot-var-van-stieg/

Eva Gabrielsson (Stieg Larssons enke):
http://www.aftonbladet.se/nojesbladet/film/article21264422.ab
http://www.vg.no/rampelys/bok/stieg-larssons-samboer-lagercrantz-burde-ha-respekt-for-stieg/a/23512820/

I VGs bok-podcast Pocket 1 kan du hre debatten mellom meg og Gyldedals Cathrine Bakke Bohlin om denne saken:
https://itunes.apple.com/no/podcast/pocket/id993667698?mt=2

Jeg har ikke lest boken. Det er ikke det viktige. For meg handler debatten om helt andre - og viktigere - sprsml enn om David Lagercrantz har skrevet en god eller drlig etterligning.

Samme hva jeg mtte mene: Denne boken kommer til ligge p bestselgerlistene i ukevis fremover.

Velkommen til bloggs!

Hei, folkens. Jeg innbiller meg at dette blir en blogg for spesielt interesserte. Ja, for helt spesielt interesserte. Null mote. Null hair extensions. Null sminke. Her skal det handle om bker, litteratur, kultur og alt annet som interesserer meg. Og kanskje deg?

Og hvem jeg er? Tom Egeland heter jeg, 56 r, pappa til tre, morfar til to. Samt kompis med hunden Teddy.



En kjapp presentasjon: Jeg er forfatter av 16 bker som er oversatt til 24 sprk, bokanmelder i VG, president i Rivertonklubben og styremedlem i Den norske Forfatterforening. I nesten 30 r arbeidet jeg som journalist og redaktr - frst fire r i ukebladet Vi Menn, s ti r i Aftenposten, og til slutt redaksjonssjef og nyhetssjef i TV 2 fra 1992 til 2006. Hele tiden skrev jeg bker ved siden av, og i 2006 tok jeg endelig sjansen p si opp den faste jobben min. S de siste ti rene har vrt s heldig kunne jobbe som forfatter p heltid.

De fleste bkene mine er spenningsromaner for voksne. Mest kjent er thrillerne om den albino arkeologen Bjrn Belt. Men jeg har ogs skrevet for barn ("Piken i speilet") og unge ("Katakombens hemmelighet", "Skatten fra Miklagard" og n i hst: "Mumiens hemmelighet" og "Den store spkelsesboka").

n av bkene mine, "Ulvenatten", er filmatisert (og ble ogs en tv-serie). Det foreligger planer om filmatisere flere, men mer om det hvis det blir konkret.

Jeg har vokst opp p Grorud og bor fortsatt i Oslo.

Sant si vet jeg ikke helt hva jeg vil med denne bloggen - det fr vi se! Men jeg forestiller meg at jeg med (u)jevne mellomrom vil skrive om ting som jeg synes er viktig. Og da aller helst knyttet til bker og litteratur - kanskje litt medier og politikk ogs. Vi fr se. Selvsagt vil jeg presentere de nye bkene mine og drive litt ublu egenreklame! Men jeg hper ogs fortelle litt mer om dem - og bakgrunnen for dem - enn det som gjerne fremkommer i kort lanseringsintervjuer.

Du finner meg p et par sosiale medier. Her er forfatterprofilen min p Facebook: https://www.facebook.com/pages/Tom-Egeland/185679154807131P Twitter er jeg @tomegeland P den forrige bloggen min vil du finne eldre innlegg: http://tomegeland.blogspot.no/

Nyttig lenker for skoleelever og andre som skal skrive om meg og bkene mine:

http://www.tomegeland.com/no/biography

https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Egeland

https://en.wikipedia.org/wiki/Tom_Egeland

https://snl.no/Tom_Egeland

http://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Tom_Egeland

Og her er en oversikt over bkene: http://www.tomegeland.com/no/books

Bilder til fri avbenyttelse i medier, skoleoppgaver, blogger osv.:

http://www.tomegeland.com/static/img/bio/bio0.jpg(Foto: Raymond Mosken)

http://www.aschehoug.no/var/ezdemo_site/storage/images/aco_nor/forfattere/vaare-forfattere/tom_egeland/5889-6-nor-NO/Egeland-Tom.jpg(Foto: Raymond Mosken)

http://www.tomegeland.com/static/img/bio/bio2.jpg

http://www.tomegeland.com/static/img/bio/bio1.jpg

Velkommen til bloggs!