hits

I Leikvolls litterre hule

Christian Kjelstrup i Fiolinanes bokhandel. Foto: David Aasen

Han bare mtte! Derfor pnet Christian Kjelstrup en bokhandel som holdt pent i tre hele dager til ende (og netter med) - og som bare solgte bkene til Jan Roar Leikvoll.

For et r siden var det portugisiske Fernando Pessoa som fikk ren. Uroens bokhandel ble et fenomen i Oslo. Avisene strmmet til, tv-stasjonene likes, og han fylte opp Bislett med Pessoa-lesere og ble til slutt belnnet med Gullboken "for beste markedsfringstiltak".


Jan Roar Leikvoll. (Foto: Mimsy Mller / Samlaget)

Sist helg var det Jan Roar Leikvolls tur. Den begavede forfatteren (1974-2014) dde s altfor ung i fjor, og Kjelstrup ble fullstendig bergtatt da han leste bkene hans:

  • 2008: Eit vintereventyr, roman. Samlaget.
  • 2010: Fiolinane, roman. Samlaget.
  • 2012: Bovara, roman. Samlaget.
  • 2013: Songfuglen, roman. Samlaget.
  • 2015: Forkynnaren, roman (redigert av David Aasen p grunnlag av forfatterens uferdige utkast). Samlaget.

Kjelstrup inns at han ikke hadde noe valg. Han mtte pne Fiolinanes bokhandel.

Christian Kjelstrup utenfor Fiolinanes bokhandel med ungeOlav Leikvoll, Jan Roar Leikvolls nev. Foto: Anette Leikvoll

- Hvordan gikk helgen i Bergen, Christian?

- Strlende! Jeg savner det allerede: Lokalet mitt, gata (Skostredet), menneskene, Leikvoll-familien som tok imot meg p en veldig fin mte. Jeg er veldig glad i vre redaktr, men det er morsomt vre bokhandler av og til ogs, og enda mer sosialt.

- Hvor mange bker solgte du? Hvilke titler var mest populre?

- Jeg hadde med meg 500 bker, 100 av hver av de fem romanene Leikvoll har skrevet. Alle var like populre. I alt solgte jeg 480 eks. p tre dager, den siste til en svensk dame p nattoget hjem til Oslo. Den andre av de tre salgsdagene gikk ikke salget s bra; Bergen opplevde noe s sjelden som tropevarmen og det var f mennesker i Skostredet. S jeg ringte den nrmeste naboen min i gata, Sparebanken, og spurte om de ville kjpe et "klassesett". Det ville de. Jeg regner med bli kvitt de siste tjue ogs; har ftt flere henvendelser p Facebook. Men, det viktigste for meg er ikke ndvendigvis selge et hyest mulig antall bker, selv om det ogs er hyggelig s klart. Det viktigste er n de riktige leserne, skape interesse og kanskje diskusjon, for Leikvoll spesielt og litteratur generelt.

- Kan du trekke frem noen hydepunkter?

- Jeg hadde dgnpent, sov i bokhandelen. Den frste dagen solgte jeg den siste boken kl. 3.15, alts om natten. Kundene etter midnatt var frst og fremst tjueringer p vei hjem fra byen. De kikket inn i lokalet og trodde det var et utested. Da de hrte at jeg ikke serverte alkohol, gikk mange videre, men noen ble. Fire srdeles kule fyrer, i hettegenser og med skateboard, ble sittende kanskje en halvtime og lese Leikvoll i stillhet. Litt fiolinmusikk i bakgrunnen, levende lys. Et vakkert yeblikk ;-) Det var ogs flott da elever fra Katten tok seg fri fra skolen for lese hyt fra Leikvolls bker, jeg hadde et hyttaleranlegg ut mot gaten. Og s m det vre lov si at Leikvoll-kvelden jeg arrangerte p Litteraturhuset i forbindelse med bokhandelen var et sammenhengende hydepunkt. Helge Jordal leste hyt fra bkene ? en re bare at han var der ? og Josefin Winther som avsluttet det hele med en egenkomponert sang ga alt og rrte alle. Tomas Espedal var der og satte Leikvoll inn i norsk samtidslitteraturhistorisk kontekst, og Erlend O. Ndtvedt leste et dikt han hadde skrevet til Leikvoll for anledningen. Det var en spesiell stemning i salen fordi denne kvelden var viet som gikk bort s altfor tidlig, men jeg vil si det var en spesielt fin stemning.

- Erfaringene fra Uroens bokhandel vs Fiolinanens bokhandel?

- Positive! Den strste forskjellen er vel at denne gangen hadde jeg bare anledning til vre borte tre dager fra familien, forrige gang holdt jeg p en uke. Men det virker jo som jeg har truffet noe med dette konseptet, og det gir mersmak. Samtidig er alts fritiden begrenset, og jeg nsker vre kresen. Det er nok ikke utenkelig at jeg popper opp igjen, men da m det vre fordi litteraturen jeg promoterer, er noe jeg virkelig brenner for. Nr det gjelder Leikvoll, flte jeg nesten at jeg ikke hadde et valg. Bkene hans gjorde s sterkt inntrykk p meg ? brente seg fast i kropp og sjel ? at jeg rett og slett MTTE pne en pop up-bokhandel, slik at flere kunne oppdage dem.

- Hvordan vil du sammenfatte Leikvolls forfatterskap?

- Dette kunne jeg sagt svrt mye om, men helt kort: Det er et helt vanvittig eksistensielt trykk i bkene, som gjr at du bare m lese videre. Nesten som i en god krim, og med flere spenningselementer, samtidig som dette har veldig lite med krim gjre. Samtidig skriver Leikvoll svrt poetisk, og det er bare sl fast: nynorsk er vakrere enn bokml. Hovedpersonene hans er skrudde, til dels frasttende, men jeg har ingen problemer med relatere meg til dem. Han minner om andre, men likner ingen og er unik i norsk samtidslitteratur. Jeg skulle svrt gjerne ha mtt ham, men er veldig glad for at jeg fant frem til bkene hans.

- Noe mer du vil trekke frem?

- Tror det viktigste jeg har si akkurat n kan oppsummeres med disse to ordene: LES LEIKVOLL.

Leikvolls forfatterside hos Samlaget:http://samlaget.no/Forfattarar/L/Jan-Roar-Leikvoll.aspx

(Denne saken er ogs publisert p nettstedet til Den norske Forfatterforening:http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/i-leikvolls-litteraere-hule#.VeBcn_btlBc)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar