hits

Dansen p Stieg Larssons grav

I disse dager lanseres den fjerde romanen i Stieg Larssons Millenium-trilogi. Problemet er bare at Stieg Larsson er dd. Han dde i 2004 - og har ikke skrevet et ord i boken. Det er det en helt annen fortfatter som har gjort: David Lagercrantz

Det som ikke dreper oss

"Lisbeth Salander er tilbake", str det p omslaget. Men er hun egentlig det?

"En blek kopi" skriver VGs bokanmelder Sindre Hovednakk og gir terningkast 3:http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/en-blek-kopi/a/23513400/

Vi er mange som synes boken er en uverdig dans p Stieg Larssons grav. "Litterr likskjending," sier forfatter Anne Holt. Larssons enke Eva Gabrielsson er rasende p sin avdde manns vegne. Larssons venner kaller det gravplynding. Allerede i 2013 kalte jeg bokprosjektet en dans p Stieg Larssons grav.

Hvorfor er vi s sinte?

La oss frst lytte til dem som forsvarer den nye boken. Forlaget og Larssons far og bror mener at en fjerde bok om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist vil hedre Larssons minne og holde liv i de populre figurene - til glede for leserne. Det er jo ikke nytt at litterre helter fr nytt liv - tenk bare p James Bond, Sherlock Holmes og Hardy-guttene.

Er'e s farlig a'? spr noen.

Her er mitt syn:

Stieg Larsson.

Stieg Larsson var allerede dd da han tok verden med storm. Over 75 000 000 mennesker har gledet seg over Millenium-trilogien: Menn som hater kvinner (2006), Jenta som lekte med ilden (2007) og Luftslottet som sprengtes (2007). Ikke minst ble den tffe og srbare Lisbeth Salander - et datageni og en outsider - et ikon for mange. Sammen med forfattere som Henning Mankell og vr egen Jo Nesb brytet Stieg Larsson vei for det som internasjonalt kalles nordic noir.

I 2004 - to r fr utgivelsen av Menn som hater kvinner - dde Stieg Larsson brtt og uventet, bare 50 r gammel.

For noen r siden ba forlaget Nordstedts - med tillatelse fra Stieg Larssons far og bror (som forvalter rettighetene etter Larsson) - forfatteren David Lagercrantz om skrive den fjerde romanen om Salander og Blomkvist.

David Lagercrantz

David Lagercrantz. Foto: Caroline Andersson

Juridisk har Nordstedts, Larssons etterkommere og Lagercrantz sitt p det trre. Moralsk og litterrt har de det ikke. Et litterrt univers tilhrer forfatteren.

Harry Hole tilhrer Jo Nesb. Cato Isaksen tilhrer Unni Lindell. Konrad Sejer tilhrer Karin Fossum. William Wisting tilhrer Jrn Lier Horst. Kolbjrn K2 Kristiansen tilhrer Hans Olav Lahlum. Varg Veum tilhrer Gunnar Staalesen. Anton Brekke tilhrer Jan-Erik Fjell. Wilhelm Thygesen tilhrer Jon Michelet. Slik kan jeg fortsette og fortsette. Som forfattere gir vi vre litterre figurer kjtt og blod.

Selv har jeg brukt mange r og bker p skape og forme min romanhelt, den albino arkeologen Bjrn Belt. Han er min. Hvis jeg faller dd om p gaten i morgen, kan ikke Aschehoug og mine etterkommere be en hvilken som helst annen forfatter om skrive nye bker om Bjrn og hans arkeologiske gter.Og hvis Jo Nesb ramler ned fra en av fjellveggene han elsker bestige, kan ikke forlaget vrt ringe en annen forfatter og sprre: Du, kunne du tenke deg skrive en ny thriller om Harry Hole?

Det sier seg selv, gjr det ikke?

Men det er akkurat dette Norstedts forlag har gjort -med en juridisk holdbar og moralsk tvilsom tillatelse fra Stieg Larssons far og bror.

Foran seg skyver de andre eksempler fra den kommersielle litteraturhistorien. James Bond. Jason Bourne. Sherlock Holmes. Hardy-guttene. Til dette argumentet har jeg flere innvendinger:

James Bond - fritt vilt? Forfatteren, Ian Flemming, valgte selv lisensiere bort rettighetene til 007. Her ser vi Pierce Brosnan i rollen.

1) Et ran kan ikke forsvares med at banken tross alt er blitt ranet fr. At en forfatter har ftt lov av rettighetshaverne til jobbe videre med en avdd forfatters figurer, gjr det ikke moralsk riktig. I 1936 utga Margaret Mitchell klassikeren Tatt av vinden, som ble belnnet med Pulitzer-prisen ret etter. Hun nektet skrive en oppflger. Det ga hennes etterkommere, alts rettighetshaverne, blaffen i. I 1991 ga de forfatteren Alexandra Ripley retten til skrive oppflgeren - i store anfrselstegn -Scarlett. Romanen var et makkverk. Anmelderne slaktet den. Hva Margaret Mitchell mtte mene i sitt litterre himmelrike, kan vi bare tenke oss. Noen forfattere har valgt la andre fortsette deres litterre arv. Det er greit. I andre tilfeller har deres etterlatte tatt dette valget for dem. Det er ikke like greit.

2) Ian Fleming valgte selv lisensiere bort James Bond-figuren. Han skapte figuren "James 007 Bond" og solgte konseptet. Han valgte det selv. Han fikk penger for det. Stieg Larsson ble aldri spurt. Tvert imot tror hans enke og venner at han ville ha motsatt seg la en annen forfatter dikte videre p hans litterre univers. I noen tilfeller -srlig i det superkommersielle sjangermarkedet -har en forfatter gitt sitt forlag og sine etterkommere lov til viderefre en serie han har skapt. I slike tilfeller er det selvsagt helt i orden. Da har forfatteren -eieren av det litterre universet -gitt sitt godkjentstempel. Personlig synes jeg det er absurd, men det fr s vre. Poenget er at det m skje i samrd med forfatteren mens han eller hun enn lever.

Hardy-guttene jager biltyvene av Franklin W. Dixon (Innbundet)

3) Hardy-guttene og tilsvarende serier ble skrevet av "forfatter-fabrikker" der en hovedredaktr satte ut oppdrag til ledige forfattere. Alle signerte med pseudonymet Franklin W. Dixon. Dette er ingen parallell til Stieg Larsson-saken.

4) Arthur Conan Doyle - som skapte Sherlock Holmes - ble fdt i 1859. Det er klart at opphavsmannens intellektuelle rettigheter svekkes med rene. Vergil har ikke samme rettigheter som Andr Bjerke (som dde i 1985). I ndsverksloven heter det at en kunstners opphavsrett opphrer 70 r etter at han eller hun dde.

Siden Stieg Larsson og hans samboer gjennom 30 r, Eva Larsson, "bare" var samboere, sto hun ribbet tilbake da Larsson dde. Arv og rettigheter gikk til hans far og bror. Slik er svensk juss. Umoralsk og urettferdig, ja, men slik er jussen.

Men juss og moral er ikke alltid synonymer.

For meg handler dette om en forfatters moralske og intellektuelle rett til eie sitt litterre univers. Vi vet ikke hva Stieg Larsson tenkte om Salanders fremtid. N har David Lagercrantz gitt henne en ny fremtid. Men med hvilken rett? Ikke med Stieg Larssons godkjennelse. Sannsynligvis hadde Larsson helt andre planer for henne.

Dette handler selvsagt om penger. Forlagene vil pst at det handler om noe annet. Om respekt for Stieg Larssons minne. Bla bla. Om glede leserne med nye eventyr i Stieg Larssons nd. Ja, ja. Du fr tro det om du vil. Selv tror jeg det handler om melke merkevaren "Stieg Larsson" for hva den er verd. Jeg kan formelig hre plingene fra kassaapparatene. For sukre pillen, doneres deler av overskuddet til den ideelle stiftelsen og magasinet Expo, som Stieg Larsson var med stifte. Det er selvsagt sympatisk. Men jeg skal love deg at bok-millionene vil strmme inn ogs i andres lommer enn Expos. Ikke la deg lure!



Ville det blitt en ny Pippi Langstrmpe-bok hvis jeg i morgen skrev en ny roman om Pippi? Selvsagt ikke. Det ville heller ikke blitt en ny Harry Hole-roman hvis en eller annen forfatter skulle finne p ta over etter Jo Nesb og dikte videre p hans litterre univers.

Siden Gyldendal allerede har sikret seg rettighetene til den nye romanen, pnsker de kanskje p lignende muligheter selv? Hva med be en forfatter viderefre Knut Hamsuns forfatterskap? Ja, hvorfor ikke kombinere Panmed Fifty Shades of Grey? For ikke snakke om Agnar Mykles verker - kunne Gyldendal kanskje be noen om skrive nye bker om Ask Burlefots erotiske eskapader?

Ikke det, nei?

Siden krim tilhrer et kommersielt kretslp, er det visst ikke s farlig. Da slr penbart ikke de etiske ryggmargsrefleksene inn. Nei, siden det bare er krim, er det greit. Samme hva Stieg Larsson mtte mene.

Nr jeg dr, s gr Bjrn Belt i graven med meg. Han kan leve videre mellom permene p bkene som allerede er utgitt. Slik Lisbeth Salander fortjente g i graven med sin skaper: Stieg Larsson.

Jeg kan p sett og vis forst at Stieg Larssons lesere gleder seg over et nytt mte med Lisbeth Salander & Co. Men husk: Det er ikke Stieg Larssons Salander vi mter, men en som lner hennes navn og karaktertrekk.

Hvis du selv var forfatter, og brukte r p forme dine hovedpersoner i ditt bilde, kan du kanskje forst hvorfor vi forfattere blir s oppbrakte over misbruket av Stieg Larsson.

Her kan du lese noen andre vurderinger:

David Lagercrantz (den nye Milennium-forfatteren):
http://www.nrk.no/kultur/bok/_-jeg-har-vaert-besatt-av-lisbeth-salander-1.12518593

Ingvar Ambjrnsen:
http://www.forlagsliv.no/ingvarambjornsen/2015/08/14/eventyret-om-bolgen-av-gull-2/

Yngve Kvistad (VG-kommentator):
http://www.vg.no/nyheter/meninger/litteratur/gravroeverhistorier/a/23513098/

Stieg Larssons venner:
http://www.aftenposten.no/kultur/Stieg-Larssons-venner---Dette-er-gravplyndring-8120992.html
http://www.dn.se/kultur-noje/kulturdebatt/hanet-mot-var-van-stieg/

Eva Gabrielsson (Stieg Larssons enke):
http://www.aftonbladet.se/nojesbladet/film/article21264422.ab
http://www.vg.no/rampelys/bok/stieg-larssons-samboer-lagercrantz-burde-ha-respekt-for-stieg/a/23512820/

I VGs bok-podcast Pocket 1 kan du hre debatten mellom meg og Gyldedals Cathrine Bakke Bohlin om denne saken:
https://itunes.apple.com/no/podcast/pocket/id993667698?mt=2

Jeg har ikke lest boken. Det er ikke det viktige. For meg handler debatten om helt andre - og viktigere - sprsml enn om David Lagercrantz har skrevet en god eller drlig etterligning.

Samme hva jeg mtte mene: Denne boken kommer til ligge p bestselgerlistene i ukevis fremover.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar